Klostervisdom... - gode bøker rett og slett!   
 

Søk i våre sider:
 
 Logg inn:
E-post:
Passord:

 Meny:
Forside Om forlaget Bøker Ditt hellige rom Størst av alt er kjærligheten Festskrift Arnfinn Haram Den indre hage Åndelig sang Å gi åndelig veiledning Forord Tidebøn Tidebønn St. Paul menighet - jubileumsbok Forfattere Retrett i Norden Kontakt Nettbutikk

 Handlekurv:
Handlekurven din
er tom.

 
  Forside > Bøker > Å gi åndelig veiledning > Forord

Vi har fått nye nettsider: Klikk her

Forord


Endelig på norsk!
Denne boka har vært lenge etterlengtet hos mange som har brukt den engelske eller svenske utgaven. Hovedgrunnen til at vi ønsker den på norsk er å få norske ord for den ignatianske spiritualiteten.

Åndelig veiledning heter det altså på norsk og det må det fortsatt hete. Også på engelsk er de to ordene lett misvisende før vi har fylt dem med innhold.
Åndelig gir lett assosiasjoner av overåndelig her i landet eller spiritualistisk for teologene. Noen valgte lenge å snakke om spiritualitet uten å oversette. Men etter at det er kommet så mange slags veiledninger på markedet (arbeidsveiledning, coaching, healing, filosofiske praktikere mv) så har ordet åndelig veiledning fått et mer akseptabelt innhold også her på berget. Det står for alt som er mer enn det rent materielle. I den gruppa står også den kristne åndelige veiledning.

At det dreier seg om en åndelig virkelighet vil ikke si at det materielle er uviktig, vi er ikke gnostikere. Den kristne veiledning skjer innenfor rammen av en skapelses- og inkarnasjonsteologi.
Ignatius av Loyola ønsket å hjelpe dem som ikke kunne gå i kloster eller dra på retreat til et åndelig liv med Gud, han ville hjelpe sjelene som han sa. Med ordet «sjelene» mener han i praksis det samme som personene, personlighetene, og ikke en størrelse i motsetning til kroppen. Å hjelpe sjelene var å frigjøre dem fra alt som bandt dem til uvitenhet, fordommer, feil oppdragelse eller fra sykdommer. Det er som i NT at ordene frelse og helse er oversettelser av det samme greske ordet (zozein).
Det åndelige er integrert i den synlige virkelighet, Guds ånd svevet over vannene i skapelsesfortellingen og i salme 104 blir våren beskrevet som at ånden fornyer jordens overflate.

Også ordet veiledning er belastet. En åndelig veileder skal ikke fortelle noen hvor veien går, bare gå med, være en medvandrer. Noen blir distrahert av den ortodokse kirkes starets eller av Østens guruer som kan gi klare anvisninger på hva den veiledede skal gjøre og som krever lydighet av sin disippel.
I den ignatianske tradisjoner er en veileder noe helt annet. Hun skal først og fremst lytte, være en aktiv lytter som hører den andres lengsler og hjelper til å utdype dem. Som så å si ‹lytter mellom linjene› og av og til hører mer enn den som taler.  

Denne ignatianske åndelige veiledning er her i landet introdusert av St Joseph søstrene på Nesøya, godt hjulpet av maristpatrene. Deres retrettsenter ble startet i 1988 (i 2007 flyttet til Grefsen).  På sin nettside presenterer de seg slik:

«Her på St Joseph retrettsenter blir medlemmer av alle trossamfunn ønsket velkommen til å trekke seg tilbake, og søke et dypere forhold til Gud gjennom stillhet og bønn. Under retretten får hver enkelt deltager tilbud om en daglig samtale med en veileder. I samtalene legges det vekt på hva som skjer når du ber. Hvem er Gud for deg? Hvordan opplever du Gud? Hva er din dypeste lengsel? Indre bevegelser viser oss hvordan Gud virker. Derfor kan det være en hjelp å snakke om det som gjør deg glad, takknemlig, urolig, trist, frimodig, sint, ensom, redd, gavmild eller kreativ. Kort sagt: å snakke om alt du erfarer i bønn.»
Det begynner med spørsmålet om hva din dypeste lengsel er. Videre spør de gjerne etter hvordan ditt gudsbilde er, hvem er den Gud du lengter etter, eller hvordan er det gudsbilde du har dannet deg, er det kanskje mer skremmende enn kjærlig? Er det det som hindrer deg i å oppleve Guds nærhet?


Prest og forfatter Per Arne Dahl fortalte tidlig på 1990-tallet at på Nesøya traff han søstre som møtte hans bønneliv med en faglighet. Flere av dem hadde skolert seg i denne form for åndelig veiledning i Boston der forfatterne av denne bok var ledere på et institutt for dette formål.
For Ignatius er det slik at Gud kan erfares i alt og alle - ikke først og fremst i hellige steder eller tider. For mange lutherske prester har det blitt et fornyet møte med skapelsesteologien og med kallsetikken der alle kristne er kalt av Gud til sin gjerning  -  munker ikke unntatt. Skaperen handler direkte med sin skapning. Du finner Guds spor i din egen historie.
Dette er katolsk i ordets opprinnelige mening (= for alle) og ikke i konfesjonell mening.
 
De fleste her i landet forbinder vel jesuittene enten med motreformasjonen eller med grunnloven der de og jødene er nevnt som ikke ønsket i kongeriket Norge. Mye har forandret seg siden 1814.
I dag tilbyr de fleste retreatsentre i Norge også «ignatianske» retreater, og mener med det retreater der det tilbys samtaler med åndelig veiledning. Presteforeningen har gjennomført et etterutdanningskurs for 40 prester over tre år i «Åndelig veiledning» ut fra ignatiansk spiritualitet, laget i samarbeid med MF. I 2007-2008 et nytt PF-kurs med 20 deltagere i «Kristen spiritualitet» denne gang sammen med TF.  Ignatius av Loyola og Teresa av Avila sammenliknes der med vår egen Martin Luther – alle tre levde omtrent på samme tid. Deres tid var som vår full av store samfunnsmessige endringer der verden ble utvidet med de store oppdagelser og med renessansen som skapte usikkerhet om autoritetene. Det postmoderne og det «postføydale» samfunn har mange likhetstrekk, der menneskene må orientere seg på ny i tilværelsen.
Denne høsten starter så PF/MF et tre-årig påbyggingskurs i åndelig veiledning med 24 deltagere. Her vil vår bok bli en viktig ressurs.
En katolsk/luthersk samtalegruppe (Manresagruppen) har brukt denne boka som studiebok og står bak initiativet til å få den ut på norsk.

Arne Sand, prost i Den norske kirke
 

 
Utviklet av Itpays as   Efrem Forlag • Hovestølen 68, 5303 Follese • 905 37 800 • post(at)efremforlag(dot)no